Jeg satte historie!

Hei igjen!

Siden sist gang jeg skrev her på bloggen har det skjedd uendelig mye. Og det er faktisk bare to uker siden. Som mange har fått med seg vant jeg nettopp det Nordiske mesterskapet i Sverige. Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg kunne skrive ned den setningen for et år siden. Eller en måned siden for å være ærlig. Etter EM måtte jeg jobbe utrolig hardt for å holde på formen både fysisk og psykisk. Jeg var mentalt utslitt, og i stedet for å trene hadde jeg lett valgt en uke uten trening, internett og snø for å slappe skikkelig av.

Sånn er jo ikke livet- og jeg måtte fortsette hardkjøret enda flere uker.

Selv om jeg var sliten hadde jeg med meg masse motivasjon, så treningene kom jeg gjennom uten store problemer. Det var nesten som om noen hadde sprøytet i meg litt ekstra selvtillits dop.

Vi tok toget til Linköping på Torsdag. Konkurrerte Lørdag og Søndag, og dro hjem etter medaljeseremonien.

Kortprogrammet var veldig rart å gå. Jeg hadde absolutt null nerver og tenkte ikke på det som en konkurranse i det hele tatt. Alexander Majorov gikk rett før meg, og han var favoritten til å ta gullet. Da jeg hørte han hadde fått 60 poeng, og min personlig rekord var 67 skjønte jeg at jeg hadde sjansen til å gjøre noe stort- så med en gang fikk jeg et ekstra fokus. Musikken begynte, jeg gjorde alt jeg skulle, og så var det over. Ikke noe stress, over tenking eller nerver. Jeg endte opp med 68 poeng som er norsk rekord, 1. plass og ledet over Majorov med 8 poeng. Mellom oss lå en finne på 63 poeng.

Langprogrammet var noe annet. Nervene var på plass, adrenalinet ristet i kroppen og jeg var konkurranse klar. Å lede betyr at man går til slutt, som betyr at spenningen varer ekstra lenge. Derfor var det viktig for meg å holde på den mentale styrken hele dagen.

Da det endelig var min tur til å gå på isen så jeg at den finske treneren gratulerte Majorov- så jeg trodde da han hadde gått helt fantastisk og at jeg ikke kunne slå han. Takk for det kjære finske trener! Det gjorde det bare enda lettere for meg å fokusere ene og alene på meg selv. Løpet begynte veldig bra, og så ut til å bli perfekt veldig lenge. Helt på slutten kom det en liten og en litt større feil, som gjorde at jeg var utrolig spent på poeng og plassering. Da poengene kom, og jeg skjønte at jeg vant, kunne v jeg ikke å gjøre annet enn å være utrolig fornøyd med det!

Sist gang Norge tok gull i nordisk for senior herrer var i 1962- og for damer 68. Det er så mange år siden at jeg ikke helt forstår hvor stort det er. Det gir meg masse motivasjon og selvtillit for hva som kommer, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen.

Om en uke reiser jeg til Haag i Nederland for en spennende konkurranse 🙂

Norske medier har virkelig begynt å ta opp kunstløp mer enn noen gang, og det gjør meg så glad. Jeg har i løpet av de siste ukene blitt snakket om på NRK fem ganger, vært i mange aviser, og mer blir det. I tillegg stikker jeg innom NRK i morgen tidlig for å være med på Østlandssendingen på radio 07.50 og klokken 10 på P1+.

TUUUUUSEN TAKK for alle fantastiske meldinger jeg har fått i det siste. Jeg blir så glad av all støtte og dere hjelper meg fremover <3

-Sondre

 

Mitt beste mesterskap noen gang!

Hei alle sammen!

Som de aller fleste av dere har fått med dere har jeg brukt denne uken i europamesterskapet som ble holdt i Minsk. I tillegg har dere sikker fått med dere at jeg har virkelig hatt «the time of my life». Da jeg reiste på Tirsdag visste jeg at jeg hadde med meg god form, motivasjon og selvtillit, men da jeg gikk inn i arenaen for første gang kom spenningsfølelsen i hele kroppen. Hallen var stor, og fra første dag – stappfull. Det er så stor forskjell å gå foran et publikum på maks 200- og et publikum på nesten titusen. Begge treningene jeg hadde før kortprogrammet fikk veldig bra, og jeg visste at for å prestere var det viktigste å nyte, holde roen og ta en ting om gangen.

Det var flere ting som var nytt for meg i dette mesterskapet. Jeg gikk med det vanskeligste tekniske innholdet jeg har gjort noen gang, jeg var i min livs beste form, og mamma var teamleader. Mamma har ikke stått nede ved vantet med meg siden jeg var rundt ti år, så jeg var litt usikker på om det ville gjøre meg mer spent eller mer rolig. Heldigvis syntes jeg det var veldig godt å ha de to damene (Berit og mamma) som har hatt størst tro på meg og hjulpet meg mest innenfor sporten i alle år.

De vanskeligste kortprogrammene man kan gå er når man vet at bare topp 24 for å gå videre til finalen. I tillegg gikk jeg så tidlig i konkurransen at jeg ikke fikk vite om jeg faktisk kom videre før en time senere. Det var tidenes hardeste EM i gutteklassen, og veldig mange gikk sitt beste.

Etter at jeg landet kombinasjonen min visste jeg at det kom til å bli en bra dag, og etter flippen solgte jeg programmet så mye jeg absolutt kunne – og endte opp med personlig beste i et mesterskap. Dere kan se programmet her:)

Etter kortprogrammet hadde jeg en treningsdag hvor jeg fikk trene på is to ganger, igjen gikk det veldig bra.

Under langprogrammet gjaldt det samme. Holde roen, og fokus på en ting av gangen. «spoileralert» jeg nailet det! Det ble kanskje det beste langprogrammet jeg har gått noen sinne, og den beste sammenlagte konkurransen jeg har gått i mitt liv. Dere kan se det her! Det er så ubeskrivelig deilig å klare det når det virkelig gjelder. Jeg klatret opp på resultatlisten fra 20. til 18. plass, som er min beste plassering i EM. Denne sesongen har jeg funnet skikkelig tilbake til kjærligheten for kunstløp, og hvor mye jeg elsker å konkurrere. Jeg er et helt nytt menneske i konkurranse situasjoner enn jeg var tidligere.

Jeg har aldri vært nærmere VM-billetten enn det jeg er nå. Så jeg har ikke tenkt til å hvile i det hele tatt etter dette mesterskapet. Jeg skal trene hardt frem mot nordisk i Sverige om to uker, og etter det konkurranse i Nederland som blir mine to siste sjanser for å klare kravet for denne sesongen.

Til slutt må jeg si TUUUUUUSEN TAKK til alle fantastiske meldinger jeg har fått de siste dagene. Innboksene mine på alle sosiale medier har eksplodert med meldinger, og jeg setter utrolig stor pris på alt sammen 🙂

-Sondre

 

Dager i media.

Heisann, og god Søndag!

Alltid gøy å få litt oppmerksomhet i media. I det siste har jeg vært heldig og fått litt ekstra i forbindelse med EM. Som jeg snakket om i forrige innlegg hadde jeg et intervju med VGTV, som nå har kommet ut. Dere kan se det her!

Så gøy å ha med kameradamen ut på isen, og at det norske folk får sett litt mer av kunstløp. Kan jo bli litt kjedelig med bare langrenn og fotball i lengden.. eller hva?

Tusen takk til Vilde Worren, for at du tok deg tid til dette intervjuet, og gjorde en fantastisk jobb 🙂

En annen morsom ting som skjer i morgen er at jeg gjester på God morgen Norge. Jeg skal snakke om håp og mål for EM, og litt om min historie. Ser veldig frem til en koselig prat med gjengen der inne, så jeg håper alle som kan tar seg til til å se på! Jeg skal på lufta 08.47 (tror jeg).. Så det er jo ikke for tidlig heller.

Vi snakkes,

-Sondre

 

Fordommer kan dra til helvete!

Heisann.

Jeg håper dere gidder å lese i gjennom dette, fordi det er noe som er utrolig viktig for meg å stå opp for. Jeg gjorde et intervju for VGTV i dag. En veldig morsom jobb å gjøre, men jeg ble stilt et spørsmål som har blitt med meg i tankene i flere timer nå. «Hva slags fordommer kommer ved å drive med sporten din?» 

Det var lett å komme på hva jeg kunne svare, i og med at jeg har gått igjennom mye av det selv. At gutter driver med kunstløp blir ofte sett på som pinglete, svakt og feminint. Jeg tenkte meg raskt om og kom på hvor urettferdig dette faktisk er. Jenter som driver med hockey blir jo sett på som sterke og tøffe. Gutter som driver med idretter eller yrker som er dominert av kvinner blir sett ned på. Motsatt vei, blir jenter sett på med et positivt syn. Vi lever i et land hvor fordommer er helt vanlig. Jeg sier ikke at jeg aldri har hatt fordommer selv, men at dette er noe både jeg og alle andre må jobbe med fremover.

For eksempel, jeg har alltid vært fascinert av folk som tenker at alle bloggere er dumme. De på toppen av blogglisten tjener millioner. Kan man ikke da si at de er helt rå med business. Er det ikke det man sier om folk med ordinære jobber som tjener det samme?

Jeg som lenge har vært en av veldig, veldig få mannlige kunstløper i landet er HELT sikker på at det har gjort meg både sterkere og tøffere. Inget annet. Jeg har gått gjennom stormen alene. Jeg har trent mot mine mål uten å se konkurrentene mine pushe meg. Jeg har blitt mobbet for å elske den sporten jeg elsker uten at noen jeg kjente kunne relatere seg til akkurat den type mobbing. Etter alt dette, helt alene, klarte jeg meg gjennom det. ALENE. Skal ikke det bli sett på som sterkt?? (ikke for å skryte)

Når det kommer til jenter som driver med mer «maskuline» ting så synes jeg jo selvfølgelig at de er helt rå. Drit tøffe! Det er ingen ting som inspirerer meg mer enn folk som går i mot strømmen, og gjør det de vil. Uansett om det er noe som absolutt ingen andre gjør. Jeg synes bare at det er på tide at folk tenker det samme den andre veien også!

Jeg håper dette fikk dere til å tenke litt, og at vi fra nå av jobber mot å være fordomsfrie!

-S

 

Drømme NM i Hamar!

Heisann og god Mandag!

Den første uken i 2019 kunne ikke blitt bedre for min del! Det at NM var så tidlig, seriøst rett etter nyttårsfeiringen var ikke helt optimalt. I løpet av jula er det flere røde dager hvor vi ikke får trene på is, og alt er ikke helt som vi helst vil trene. Heldigvis har jeg en klubb som satt opp bra treningstider. I tillegg kom faktisk vaktmesterne på noen av de røde dagene for å vanne isen, slik at vi faktisk fikk noen timer ekstra.

Da jeg reiste til NM på Torsdag visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente av meg selv. På en side så visste jeg at jeg hadde trent veldig bra de siste ukene, men på den andre siden konkurrerer jeg helt alene – som jeg alltid har syntes har vært vanskelig. Selv om jeg var alene hadde jeg et stort mål. Vise den lille norske kunstløp-verden hvor seriøst jeg tar alle utfordringer. Det klarte jeg!

Under kortprogrammet var mitt største mål å gå for alt, ha med meg farten gjennom hele programmet, og selge koreografien så mye jeg klarte. Hadde en liten feil på det ene elementet, men alt annet satt akkurat som det skulle. Jeg følte veldig på lettelsen av å levere foran alle de norske dommerne, løperne, foreldrene og fansen. Jeg fikk ny personlig rekord/ Norges rekord, noe som var utrolig deilig å klare to uker før EM.

Foto: Fredrik Olastuen.

I tillegg til konkurransen fikk jeg holde løpertalen foran hele kunstløp Norge på banketten. Eller fikk, og fikk.. Jeg spurte om jeg kunne få holde den.. hehe. Jeg ville holde den for å selv få takke hele forbundet, treneren min og alle andre som har hjulpet meg fremover de siste årene. Samtidig som jeg fikk skryte litt av alle våre yngre talenter!

Langprogrammet var det programmet i NM jeg så på som aller viktigst. Kortprogrammet har gått veldig bra i hele år, men jeg har hatt litt igjen til at langprogrammet skulle bli perfekt. Målet mitt var å virkelig holde fokus gjennom hele programmet, og samtidig holde meg selv rolig. Kan vell ikke si noe annet enn at jeg nailet programmet og mine egne mål. Alt funket. Treningen frem til- og under konkurransen. Programmene under konkurransen og alt annet.

Foto: Fredrik Olastuen

Til slutt vil jeg takke alle som kom og heiet på meg, og alle de andre norske utøverne denne helgen. Heia gjengen var utrolig bra, og det er så gøy å gå foran folk som nesten går med deg.

Camilla Gjersem og Frida Berge tok også gullet hjem i Senior kvinner og Junior damer hjem til Asker.
All ære til verdens beste trener og råeste dame, Berit Steigedal! Ingen ting hadde vært mulig uten henne!

Det var det for dette innlegget, og nå gleder jeg meg skikkelig til hva som skal skje videre! Vi snakkes 🙂

-S

 

I 2019 skal jeg..

Godt nytt år til alle sammen! Det er så rart, men så deilig at man får en helt ny energi og motivasjon bare av at vi går inn i et nytt år. Selv om jeg ikke er så fan av alt dette med nyttårsforsett, så må vi vell ta nytte av det uansett? Jeg tenkte i hvert fall å dele noen av mine mål og planer for det nye året med dere. Jeg liker alltid å høre hva andre folk vil forbedre seg på, så det er bare å dele det i kommentarfeltet.

  1. Jeg skal trene hardere enn noen gang. I løpet av 2018 fant jeg tilbake til kjærligheten jeg har for kunstløp, og jeg begynte å få et helt nytt syn på hvordan jeg skal bli så god som mulig. Jeg er veldig glad for at jeg har funnet oppskriften på min egen suksess, så nå er det bare å legge inn enda mer hardt arbeid for at alt skal bli som jeg vil.
  2. Det aller første som skal skje dette året er NM, denne helgen. Jeg har ikke deltatt på NM på fire år. Det var også sist gang jeg konkurrerte i moderlandet.. Derfor gleder jeg meg veldig til helgen, og håper at jeg får vise frem hvor bra jeg har jobbet i Desember for det norske publikum!
  3. Konkurransen jeg gleder meg mest til hver sesong er EM. Jeg elsker virkelig dette mesterskapet. Alltid god stemning blant oss løpere, og spesielt på tribunen. Jeg har store mål og planer for EM, så i januar er målet mitt å ikke la noen ting gjøre at jeg mister fokus på hva som skal skje i slutten av måneden.
  4. Vi vet jo alle at det kanskje viktigste målet for dette året er å klare VM kravet i langprogrammet, slik at jeg kan gå VM i Japan i Mars. Det er virkelig en stor drøm, og jeg skal virkelig gjøre alt mitt for å komme meg dit.
  5. Ved siden av mine sportslige mål vil jeg fortsette å vokse inn i den personen jeg vil bli. Jeg skal jobbe med meg selv på en daglig basis, slik at om et år kan jeg si – jeg er den personen jeg vil være, og ingen kan endre det.
  6. Noe jeg også har veldig lyst til dette året er å ta tak i mine kreative sider, og prøve å bruke det så godt jeg kan. Ved siden av skøyter å skole er det ikke mye tid igjen til alt annet, men jeg vil bli bedre på å ta bilder, filme, skrive og danse. Så litt tid her og der skal jeg prøve å sette av til dette også.

Tusen takk for året som har vært og for at dere har fulgt meg gjennom dette året fylt med mye kunstløp og trening. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen. Så snakkes vi etter NM som går i Hamar denne helgen.

-S

 

2018 sine store høydepunkter

Hei dere!

Dette året er snart over, og vi beveger oss inn i 2019. wow… Å se tilbake på dette året gir meg faktisk frysninger. Så mange oppturer, så mye jeg har lært og så mye som jeg fortsatt lærer. Jeg tenkte å dele mine viktigste høydepunkter for dette året.

FOTO- ESPEN HILDRUP

Året begynte med EM i Moskva. Jeg er ikke en person som sliter med nerver, og jeg er ganske god på å finne roen i stressende situasjoner. Når det er sagt var kortprogrammet i EM en helt annen historie. For det første er det alltid litt ekstra spennende å konkurrere når bare 24stk får være med videre til finalen. For det andre var nivået mye høyere enn tidligere år og jeg visste jeg måtte gå mitt aller beste. Til slutt, jeg hadde nettopp flyttet hjem og jeg følte jeg måtte bevise meg selv og alle andre at det var det riktige valget. Det endte med å bli kanskje det største høydepunktet jeg har hatt. På den tiden i alle fall. Jeg gikk faktisk helt feilfritt. Alt bare funket. Såååå digg. Dere kan se det programmet her!

Videre tok jeg medalje i Nordisk, reiste til Nederland og Luxembourg hvor jeg gikk bedre enn jeg noen gang hadde gått. Langprogrammene i både Nederland og Luxembourg gjorde at jeg stolte på meg selv mer enn jeg hadde gjort tidligere. Jeg gikk ut med enn større sikkerhet, og jeg har klart å ta med meg det inn i denne sesongen. Langprogrammet i Luxembourg er her!

Sesongen endte med det programmet og jeg var klar for sommertrening. To ting jeg er utrolig takknemlig for fra den perioden er at jeg lagde et nytt program med Mark Pillay. Den proffeste koreografen jeg har jobbet med, og sammen lagde vi et program som har vist seg å være kanskje det beste jeg har hatt. Det har blitt et program som jeg selv har utrolig troa på, og jeg har konkurrert det bra flere ganger i år. I tillegg dro jeg til Italia å trente med en gruppe jeg aldri hadde trent med før. Forandring fryder! Jeg lærte mye nytt og den gjengen kommer til å være en stor samarbeidspartner videre.

Endelig begynte konkurranseseongen igjen. Jeg reiste til Finland i Oktober. Gledet meg, men man er alltid veldig spent på den første konkurransen. Hvordan ligger man an i forhold til seg selv og alle andre. Jeg tok med meg to gode program fra den konkurransen. Jeg husker spesielt at jeg tenkte under kortprogrammet «det er dette jeg er skapt for». Så gøy var det å få konkurrere igjen. I tillegg hadde jeg med meg en utrolig ro inn i langprogrammet. Jeg klarte virkelig å ta en ting av gangen, og det ble en drømmestart for denne sesongen.

Neste ble konkurransen i Minsk. Det var en veldig annerledes konkurranse. Jeg hadde ikke samme roen jeg gikk med i Finland, men jeg fikk faktisk ut en del bra elementer. Spesielt i langprogrammet. Det jeg er aller mest fornøyd med fra den reisen var at jeg ble så utrolig sliten i slutten av programmet, men jeg kjempet meg i gjennom og klarte de siste elementene som ga selvtillit til videre trening. Her er det programmet. Så må jeg bare si at det var en utrolig morsom tur fordi jeg hadde faktisk noen russiske fans… hahah.

Så til det aller siste høydepunktet. Et minn jeg alltid kommer til å ha med meg for alltid. Jeg klarte VM-kravet i kortprogram. Jeg klarer ikke å tenkte tilbake på det uten å få frysninger. Dager som det er grunnen til at jeg legger ned flere timer med trening om dagen. Turen til Riga var der jeg lærte aller mest om meg selv i en spennings situasjon. Dette har jeg allerede skrevet om tidligere, så det er bare å gå tilbake i arkivet.

Det samme gjelder den siste konkurransen i Sofia.

Til slutt må jeg takke treneren min Berit, familien min, vennene mine og alle andre støttespillere for at dere har vært med på en fantastisk reise! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi snakkes..

-S

 

Det viktigste jeg har lært i 2018.

Heisann hoppsan.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Bergen. Jeg har vært her på en liten kosetur for å besøke venner og søsteren min som studerer her. Etter å ha hatt noen måneder fulle av reiser, hardtrening og konkurransenerver var det utrolig godt å få noen dager hvor jeg slapp å tenke på alt slikt.

Det at jeg reiser alene gir meg tid til å tenke og reflektere på begynnelsen av denne sesongen. Jeg ser tilbake på dette med et smil. Mange mål er allerede nådd, andre nærmer seg og motivasjonen har aldri vært større. Så digg det er å kunne si det! Jeg begynte å tenke på grunner til at det har gått så bra i år. Jeg trener faktisk litt mindre enn jeg har gjort tidligere år, men kvaliteten har blitt mye bedre på de timene jeg har. Jeg har funnet gleden av å gå på isen hver dag, morgen eller kveld. Jeg trener hardt fordi det kommer fra meg, ikke fordi treneren min pusher meg til det. Jeg vet selv hva som funker, og jeg gjør det jeg bestemmer meg for.

Når det er sagt, så tror jeg ikke at alt dette er den viktigste endringen jeg har gjort. I hele år har jeg lært meg å slappe av. Både fysisk og psykisk. Jeg har blitt mye bedre på å restituere kroppen og tankene. Kanskje det er akkurat det som har hjulpet meg sånn. I alle tidligere år har jeg bare tenkt på kunstløp. Når jeg er hjemme, på skolen eller i ishallen. Slik er det ikke nå lenger. Etter en lang treningsdag tar jeg meg tid til å spise middag med venner som ikke bryr seg om kunstløp. Når jeg er på skolen fokuserer jeg på det… (som regel) Og når jeg er hjemme er det familien som får oppmerksomheten, eller Netflix da. Det har gjort at uansett hva jeg holder på med klarer jeg å være ”her og nå”.

Var det så lett det skulle være? Rett og slett å bli et ”chillere” menneske? Det høres jo kanskje litt rart ut, men helt ærlig så tror jeg dette er det aller viktigste jeg har lært i 2018, og som jeg skal fortsette å lære mer av i 2019. Å være her og nå. Jeg kan jobbe mot mine mål uten at noen kan stoppe meg. Jeg har lært meg å ikke bry meg hva folk sier, gjør akkurat det jeg føler er best for min fremtid.

Med dette sier jeg takk for i dag. Håper dere som leser kan ta med dere noe av dette. Kanskje det hjelper dere også? Hva vet jeg.

-Sondre

 

Drama i Bulgaria!

Heisann.

Denne ukens konkurranse ble noe helt annerledes, og en mental test uten like. Jeg trente hardt frem til dette, og var fysisk og psykisk klar for ny konkurranse. Når vi landet i Sofia kjente jeg at jeg gledet meg til nytt adrenalinrush. Treningen før kortprogrammet gikk utrolig bra så programmet skulle bare nytes.

Alt gikk ikke helt som planlagt…..

Under den seks minutter lange oppvarmingen brakk skøyten min. Jeg hadde vært på isen i kanskje to minutter. Jeg gjorde en dobbel aksel og i landingen merket jeg med en gang at skøyten ikke holdt. Den øverste hampen hvor vi fester lissene fallt av. Å gå med en sånn skøyte er utenkelig og det hadde virkelig ikke gått. Jeg gikk av banen – treneren min Berit gjorde det klart at jeg trengte teip til å fikse det. Flere folk løp rundt, til slutt fikk jeg en teip. Jeg strammet så hardt jeg kunne, og teipet mer enn nok. Når alt var klart hadde jeg ett minutt igjen av oppvarmingen, så ingen tid til å tvile. Jeg fikk gjort et av hvert hopp veldig raskt, og selvfølgelig….

JEG GIKK FØRST. For et år siden hadde jeg nok startet programmet med tårer i øynene, og tenkt at det var umulig at det skulle gå. Ikke i år. Jeg har jobbet med mentaltrening utrolig mye i det siste og jeg taklet denne situasjonen akkurat slik jeg ville. Jeg gikk nesten perfekt, og endte med 65 poeng. Det er rett under min personlige rekord som jeg fikk for tre uker siden. Nå kan jeg virkelig si at jeg kan gå bra under alle omstendigheter.

Langprogrammet gikk igjen ikke helt som ønsket. Jeg følte at jeg var i form til å prestere mitt beste, oppvarmingen gikk helt fantastisk og jeg var klar til å gønne på. Selv om jeg gjorde noen feil her og der så er det faktisk mye positivt å ta med seg. For bare noen få år siden kunne jeg lett ha gitt opp i et slikt program. Jeg feilet på to av de mest «verdifulle» elementene, så poengmessig visste jeg at det var litt over for min del, men jeg tok meg sammen og samlet masse viktige poeng mot slutten. Takket være den jobben endte jeg med bronsje medalje og viktige ranking poeng til mesterskapene.

Nå er det endlig litt ro å få. Denne halvdelen av sesongen har vært utrolig krevende for min del. Jeg har jobbet så hardt jeg kan på isen, og all trening ved siden av. I tillegg har jeg burkt masse tid på mental trening, og aldri har jeg konkurrert på et så jevnt og høyt nivå før. Dette gir meg masse motivasjon til hva som skal skje etter jul, men først…. Litt julekos og avslapning.

Vi snakkes!

-S

 

7 ting jeg må gjøre før konkurranse.

God Søndag alle sammen!

For litt siden fikk jeg et spørsmål om hva jeg gjøre før jeg konkurrerer. Altså hva slags ritualer jeg har på konkurranse dagen. Jeg tenkte å dele det med dere. Kanskje det kan hjelpe noen?? Eller så kan dere le av noen av tvangstankene mine.. hehe.

  1. Den aller rareste tingen er at jeg har lykke-undertøy.. haha. Jeg vet det høres dumt ut, men det funker!! (Prøver jeg å overbevise meg selv om). Jeg har kanskje litt rare tvangstanker, men denne står jeg virkelig for.
  2. Før jeg gjør meg klar på hotellet liker jeg å ta en powernap. Får jeg sove? Nei.. Ligger jeg stille i 27 min helt eksakt? Ja. Jeg leste en gang at forskere mener den mest givende powernapen man kan ta er 27 min akkurat. Så der ligger jeg på rommet helt stille med adrenalinet klart og ingen mulighet for søvn.
  3. Når jeg har «våknet» etter powernapen begynner jeg å gjøre meg klar. Helst litt for lenge enn jeg trenger. Ender alltid opp med for god tid, men det liker jeg.
  4. De to neste skjer samtidig som jeg gjør meg klar. Jeg setter på konkurranse spillelisten min, og hører på sanger som får meg skikkelig «in the mood» til å konkurrere. Imagine dragons, Rihanna, Demi Lovato og Sia er noen av artistene med de beste sangene.
  5. Når jeg ikke hører på musikk, ser jeg på videoer av meg selv hvor det har gått spesielt bra. Konkurranser som gir meg skikkelig godfølelse av å se på. Som EM kortprogrammet i fjor!
  6. Kaffe, kaffe, kaffe! Jeg nekter å konkurrere hvis jeg ikke får i meg koffein. Om det faktisk hjelper, eller gir meg ekstra energi – tviler jeg på. Jeg får så mye adrenalin av å konkurrere at jeg kunne nok latt være. Det er bare det at i Junior VM for noen år siden drakk jeg en kopp kaffe når jeg varmet opp på bakken, og gikk deretter et kjempe bra program. Etter det sverger jeg på kaffekoppen!
  7. Sist, men ikke minst. Hele dagen jobber jeg med meg selv psykisk. Jeg snakker med meg selv, lager positive tanker – ser på morsomme youtube videoer eller komedie serier på Netflix. Jeg elsker å konkurrere, spesielt i godt humør.

Dette var mine syv ting som absolutt må gjøres. Neste gang det blir gjort er neste uke. På Tirsdag reiser jeg til Sofia- Bulgaria, og jeg er klar for en ny konkurranse uke! Etter det blir det en rolig desember uten konkurranser. Vi skal gjøre oss klare for årets show i Askerhallen 15. og 16. Desember. Jeg skal være ansvarlig trener på en guttesamling på Jessheim, og etterhvert begynner oppkjøret mot NM, så EM. Jeg gleder meg masse til det som skjer fremover!

Snakkes,

-S