Jeg satte historie!

Hei igjen!

Siden sist gang jeg skrev her på bloggen har det skjedd uendelig mye. Og det er faktisk bare to uker siden. Som mange har fått med seg vant jeg nettopp det Nordiske mesterskapet i Sverige. Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg kunne skrive ned den setningen for et år siden. Eller en måned siden for å være ærlig. Etter EM måtte jeg jobbe utrolig hardt for å holde på formen både fysisk og psykisk. Jeg var mentalt utslitt, og i stedet for å trene hadde jeg lett valgt en uke uten trening, internett og snø for å slappe skikkelig av.

Sånn er jo ikke livet- og jeg måtte fortsette hardkjøret enda flere uker.

Selv om jeg var sliten hadde jeg med meg masse motivasjon, så treningene kom jeg gjennom uten store problemer. Det var nesten som om noen hadde sprøytet i meg litt ekstra selvtillits dop.

Vi tok toget til Linköping på Torsdag. Konkurrerte Lørdag og Søndag, og dro hjem etter medaljeseremonien.

Kortprogrammet var veldig rart å gå. Jeg hadde absolutt null nerver og tenkte ikke på det som en konkurranse i det hele tatt. Alexander Majorov gikk rett før meg, og han var favoritten til å ta gullet. Da jeg hørte han hadde fått 60 poeng, og min personlig rekord var 67 skjønte jeg at jeg hadde sjansen til å gjøre noe stort- så med en gang fikk jeg et ekstra fokus. Musikken begynte, jeg gjorde alt jeg skulle, og så var det over. Ikke noe stress, over tenking eller nerver. Jeg endte opp med 68 poeng som er norsk rekord, 1. plass og ledet over Majorov med 8 poeng. Mellom oss lå en finne på 63 poeng.

Langprogrammet var noe annet. Nervene var på plass, adrenalinet ristet i kroppen og jeg var konkurranse klar. Å lede betyr at man går til slutt, som betyr at spenningen varer ekstra lenge. Derfor var det viktig for meg å holde på den mentale styrken hele dagen.

Da det endelig var min tur til å gå på isen så jeg at den finske treneren gratulerte Majorov- så jeg trodde da han hadde gått helt fantastisk og at jeg ikke kunne slå han. Takk for det kjære finske trener! Det gjorde det bare enda lettere for meg å fokusere ene og alene på meg selv. Løpet begynte veldig bra, og så ut til å bli perfekt veldig lenge. Helt på slutten kom det en liten og en litt større feil, som gjorde at jeg var utrolig spent på poeng og plassering. Da poengene kom, og jeg skjønte at jeg vant, kunne v jeg ikke å gjøre annet enn å være utrolig fornøyd med det!

Sist gang Norge tok gull i nordisk for senior herrer var i 1962- og for damer 68. Det er så mange år siden at jeg ikke helt forstår hvor stort det er. Det gir meg masse motivasjon og selvtillit for hva som kommer, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen.

Om en uke reiser jeg til Haag i Nederland for en spennende konkurranse 🙂

Norske medier har virkelig begynt å ta opp kunstløp mer enn noen gang, og det gjør meg så glad. Jeg har i løpet av de siste ukene blitt snakket om på NRK fem ganger, vært i mange aviser, og mer blir det. I tillegg stikker jeg innom NRK i morgen tidlig for å være med på Østlandssendingen på radio 07.50 og klokken 10 på P1+.

TUUUUUSEN TAKK for alle fantastiske meldinger jeg har fått i det siste. Jeg blir så glad av all støtte og dere hjelper meg fremover <3

-Sondre

1 kommentar

  1. Fantastisk historie. Så gøy for oss alle!! – og inspirerende😊👏👏👏🎊. Lykke til videre🇳🇴🥇

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *