I 2019 skal jeg..

Godt nytt år til alle sammen! Det er så rart, men så deilig at man får en helt ny energi og motivasjon bare av at vi går inn i et nytt år. Selv om jeg ikke er så fan av alt dette med nyttårsforsett, så må vi vell ta nytte av det uansett? Jeg tenkte i hvert fall å dele noen av mine mål og planer for det nye året med dere. Jeg liker alltid å høre hva andre folk vil forbedre seg på, så det er bare å dele det i kommentarfeltet.

  1. Jeg skal trene hardere enn noen gang. I løpet av 2018 fant jeg tilbake til kjærligheten jeg har for kunstløp, og jeg begynte å få et helt nytt syn på hvordan jeg skal bli så god som mulig. Jeg er veldig glad for at jeg har funnet oppskriften på min egen suksess, så nå er det bare å legge inn enda mer hardt arbeid for at alt skal bli som jeg vil.
  2. Det aller første som skal skje dette året er NM, denne helgen. Jeg har ikke deltatt på NM på fire år. Det var også sist gang jeg konkurrerte i moderlandet.. Derfor gleder jeg meg veldig til helgen, og håper at jeg får vise frem hvor bra jeg har jobbet i Desember for det norske publikum!
  3. Konkurransen jeg gleder meg mest til hver sesong er EM. Jeg elsker virkelig dette mesterskapet. Alltid god stemning blant oss løpere, og spesielt på tribunen. Jeg har store mål og planer for EM, så i januar er målet mitt å ikke la noen ting gjøre at jeg mister fokus på hva som skal skje i slutten av måneden.
  4. Vi vet jo alle at det kanskje viktigste målet for dette året er å klare VM kravet i langprogrammet, slik at jeg kan gå VM i Japan i Mars. Det er virkelig en stor drøm, og jeg skal virkelig gjøre alt mitt for å komme meg dit.
  5. Ved siden av mine sportslige mål vil jeg fortsette å vokse inn i den personen jeg vil bli. Jeg skal jobbe med meg selv på en daglig basis, slik at om et år kan jeg si – jeg er den personen jeg vil være, og ingen kan endre det.
  6. Noe jeg også har veldig lyst til dette året er å ta tak i mine kreative sider, og prøve å bruke det så godt jeg kan. Ved siden av skøyter å skole er det ikke mye tid igjen til alt annet, men jeg vil bli bedre på å ta bilder, filme, skrive og danse. Så litt tid her og der skal jeg prøve å sette av til dette også.

Tusen takk for året som har vært og for at dere har fulgt meg gjennom dette året fylt med mye kunstløp og trening. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen. Så snakkes vi etter NM som går i Hamar denne helgen.

-S

 

2018 sine store høydepunkter

Hei dere!

Dette året er snart over, og vi beveger oss inn i 2019. wow… Å se tilbake på dette året gir meg faktisk frysninger. Så mange oppturer, så mye jeg har lært og så mye som jeg fortsatt lærer. Jeg tenkte å dele mine viktigste høydepunkter for dette året.

FOTO- ESPEN HILDRUP

Året begynte med EM i Moskva. Jeg er ikke en person som sliter med nerver, og jeg er ganske god på å finne roen i stressende situasjoner. Når det er sagt var kortprogrammet i EM en helt annen historie. For det første er det alltid litt ekstra spennende å konkurrere når bare 24stk får være med videre til finalen. For det andre var nivået mye høyere enn tidligere år og jeg visste jeg måtte gå mitt aller beste. Til slutt, jeg hadde nettopp flyttet hjem og jeg følte jeg måtte bevise meg selv og alle andre at det var det riktige valget. Det endte med å bli kanskje det største høydepunktet jeg har hatt. På den tiden i alle fall. Jeg gikk faktisk helt feilfritt. Alt bare funket. Såååå digg. Dere kan se det programmet her!

Videre tok jeg medalje i Nordisk, reiste til Nederland og Luxembourg hvor jeg gikk bedre enn jeg noen gang hadde gått. Langprogrammene i både Nederland og Luxembourg gjorde at jeg stolte på meg selv mer enn jeg hadde gjort tidligere. Jeg gikk ut med enn større sikkerhet, og jeg har klart å ta med meg det inn i denne sesongen. Langprogrammet i Luxembourg er her!

Sesongen endte med det programmet og jeg var klar for sommertrening. To ting jeg er utrolig takknemlig for fra den perioden er at jeg lagde et nytt program med Mark Pillay. Den proffeste koreografen jeg har jobbet med, og sammen lagde vi et program som har vist seg å være kanskje det beste jeg har hatt. Det har blitt et program som jeg selv har utrolig troa på, og jeg har konkurrert det bra flere ganger i år. I tillegg dro jeg til Italia å trente med en gruppe jeg aldri hadde trent med før. Forandring fryder! Jeg lærte mye nytt og den gjengen kommer til å være en stor samarbeidspartner videre.

Endelig begynte konkurranseseongen igjen. Jeg reiste til Finland i Oktober. Gledet meg, men man er alltid veldig spent på den første konkurransen. Hvordan ligger man an i forhold til seg selv og alle andre. Jeg tok med meg to gode program fra den konkurransen. Jeg husker spesielt at jeg tenkte under kortprogrammet «det er dette jeg er skapt for». Så gøy var det å få konkurrere igjen. I tillegg hadde jeg med meg en utrolig ro inn i langprogrammet. Jeg klarte virkelig å ta en ting av gangen, og det ble en drømmestart for denne sesongen.

Neste ble konkurransen i Minsk. Det var en veldig annerledes konkurranse. Jeg hadde ikke samme roen jeg gikk med i Finland, men jeg fikk faktisk ut en del bra elementer. Spesielt i langprogrammet. Det jeg er aller mest fornøyd med fra den reisen var at jeg ble så utrolig sliten i slutten av programmet, men jeg kjempet meg i gjennom og klarte de siste elementene som ga selvtillit til videre trening. Her er det programmet. Så må jeg bare si at det var en utrolig morsom tur fordi jeg hadde faktisk noen russiske fans… hahah.

Så til det aller siste høydepunktet. Et minn jeg alltid kommer til å ha med meg for alltid. Jeg klarte VM-kravet i kortprogram. Jeg klarer ikke å tenkte tilbake på det uten å få frysninger. Dager som det er grunnen til at jeg legger ned flere timer med trening om dagen. Turen til Riga var der jeg lærte aller mest om meg selv i en spennings situasjon. Dette har jeg allerede skrevet om tidligere, så det er bare å gå tilbake i arkivet.

Det samme gjelder den siste konkurransen i Sofia.

Til slutt må jeg takke treneren min Berit, familien min, vennene mine og alle andre støttespillere for at dere har vært med på en fantastisk reise! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi snakkes..

-S

 

Det viktigste jeg har lært i 2018.

Heisann hoppsan.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Bergen. Jeg har vært her på en liten kosetur for å besøke venner og søsteren min som studerer her. Etter å ha hatt noen måneder fulle av reiser, hardtrening og konkurransenerver var det utrolig godt å få noen dager hvor jeg slapp å tenke på alt slikt.

Det at jeg reiser alene gir meg tid til å tenke og reflektere på begynnelsen av denne sesongen. Jeg ser tilbake på dette med et smil. Mange mål er allerede nådd, andre nærmer seg og motivasjonen har aldri vært større. Så digg det er å kunne si det! Jeg begynte å tenke på grunner til at det har gått så bra i år. Jeg trener faktisk litt mindre enn jeg har gjort tidligere år, men kvaliteten har blitt mye bedre på de timene jeg har. Jeg har funnet gleden av å gå på isen hver dag, morgen eller kveld. Jeg trener hardt fordi det kommer fra meg, ikke fordi treneren min pusher meg til det. Jeg vet selv hva som funker, og jeg gjør det jeg bestemmer meg for.

Når det er sagt, så tror jeg ikke at alt dette er den viktigste endringen jeg har gjort. I hele år har jeg lært meg å slappe av. Både fysisk og psykisk. Jeg har blitt mye bedre på å restituere kroppen og tankene. Kanskje det er akkurat det som har hjulpet meg sånn. I alle tidligere år har jeg bare tenkt på kunstløp. Når jeg er hjemme, på skolen eller i ishallen. Slik er det ikke nå lenger. Etter en lang treningsdag tar jeg meg tid til å spise middag med venner som ikke bryr seg om kunstløp. Når jeg er på skolen fokuserer jeg på det… (som regel) Og når jeg er hjemme er det familien som får oppmerksomheten, eller Netflix da. Det har gjort at uansett hva jeg holder på med klarer jeg å være ”her og nå”.

Var det så lett det skulle være? Rett og slett å bli et ”chillere” menneske? Det høres jo kanskje litt rart ut, men helt ærlig så tror jeg dette er det aller viktigste jeg har lært i 2018, og som jeg skal fortsette å lære mer av i 2019. Å være her og nå. Jeg kan jobbe mot mine mål uten at noen kan stoppe meg. Jeg har lært meg å ikke bry meg hva folk sier, gjør akkurat det jeg føler er best for min fremtid.

Med dette sier jeg takk for i dag. Håper dere som leser kan ta med dere noe av dette. Kanskje det hjelper dere også? Hva vet jeg.

-Sondre

 

Drama i Bulgaria!

Heisann.

Denne ukens konkurranse ble noe helt annerledes, og en mental test uten like. Jeg trente hardt frem til dette, og var fysisk og psykisk klar for ny konkurranse. Når vi landet i Sofia kjente jeg at jeg gledet meg til nytt adrenalinrush. Treningen før kortprogrammet gikk utrolig bra så programmet skulle bare nytes.

Alt gikk ikke helt som planlagt…..

Under den seks minutter lange oppvarmingen brakk skøyten min. Jeg hadde vært på isen i kanskje to minutter. Jeg gjorde en dobbel aksel og i landingen merket jeg med en gang at skøyten ikke holdt. Den øverste hampen hvor vi fester lissene fallt av. Å gå med en sånn skøyte er utenkelig og det hadde virkelig ikke gått. Jeg gikk av banen – treneren min Berit gjorde det klart at jeg trengte teip til å fikse det. Flere folk løp rundt, til slutt fikk jeg en teip. Jeg strammet så hardt jeg kunne, og teipet mer enn nok. Når alt var klart hadde jeg ett minutt igjen av oppvarmingen, så ingen tid til å tvile. Jeg fikk gjort et av hvert hopp veldig raskt, og selvfølgelig….

JEG GIKK FØRST. For et år siden hadde jeg nok startet programmet med tårer i øynene, og tenkt at det var umulig at det skulle gå. Ikke i år. Jeg har jobbet med mentaltrening utrolig mye i det siste og jeg taklet denne situasjonen akkurat slik jeg ville. Jeg gikk nesten perfekt, og endte med 65 poeng. Det er rett under min personlige rekord som jeg fikk for tre uker siden. Nå kan jeg virkelig si at jeg kan gå bra under alle omstendigheter.

Langprogrammet gikk igjen ikke helt som ønsket. Jeg følte at jeg var i form til å prestere mitt beste, oppvarmingen gikk helt fantastisk og jeg var klar til å gønne på. Selv om jeg gjorde noen feil her og der så er det faktisk mye positivt å ta med seg. For bare noen få år siden kunne jeg lett ha gitt opp i et slikt program. Jeg feilet på to av de mest «verdifulle» elementene, så poengmessig visste jeg at det var litt over for min del, men jeg tok meg sammen og samlet masse viktige poeng mot slutten. Takket være den jobben endte jeg med bronsje medalje og viktige ranking poeng til mesterskapene.

Nå er det endlig litt ro å få. Denne halvdelen av sesongen har vært utrolig krevende for min del. Jeg har jobbet så hardt jeg kan på isen, og all trening ved siden av. I tillegg har jeg burkt masse tid på mental trening, og aldri har jeg konkurrert på et så jevnt og høyt nivå før. Dette gir meg masse motivasjon til hva som skal skje etter jul, men først…. Litt julekos og avslapning.

Vi snakkes!

-S

 

7 ting jeg må gjøre før konkurranse.

God Søndag alle sammen!

For litt siden fikk jeg et spørsmål om hva jeg gjøre før jeg konkurrerer. Altså hva slags ritualer jeg har på konkurranse dagen. Jeg tenkte å dele det med dere. Kanskje det kan hjelpe noen?? Eller så kan dere le av noen av tvangstankene mine.. hehe.

  1. Den aller rareste tingen er at jeg har lykke-undertøy.. haha. Jeg vet det høres dumt ut, men det funker!! (Prøver jeg å overbevise meg selv om). Jeg har kanskje litt rare tvangstanker, men denne står jeg virkelig for.
  2. Før jeg gjør meg klar på hotellet liker jeg å ta en powernap. Får jeg sove? Nei.. Ligger jeg stille i 27 min helt eksakt? Ja. Jeg leste en gang at forskere mener den mest givende powernapen man kan ta er 27 min akkurat. Så der ligger jeg på rommet helt stille med adrenalinet klart og ingen mulighet for søvn.
  3. Når jeg har «våknet» etter powernapen begynner jeg å gjøre meg klar. Helst litt for lenge enn jeg trenger. Ender alltid opp med for god tid, men det liker jeg.
  4. De to neste skjer samtidig som jeg gjør meg klar. Jeg setter på konkurranse spillelisten min, og hører på sanger som får meg skikkelig «in the mood» til å konkurrere. Imagine dragons, Rihanna, Demi Lovato og Sia er noen av artistene med de beste sangene.
  5. Når jeg ikke hører på musikk, ser jeg på videoer av meg selv hvor det har gått spesielt bra. Konkurranser som gir meg skikkelig godfølelse av å se på. Som EM kortprogrammet i fjor!
  6. Kaffe, kaffe, kaffe! Jeg nekter å konkurrere hvis jeg ikke får i meg koffein. Om det faktisk hjelper, eller gir meg ekstra energi – tviler jeg på. Jeg får så mye adrenalin av å konkurrere at jeg kunne nok latt være. Det er bare det at i Junior VM for noen år siden drakk jeg en kopp kaffe når jeg varmet opp på bakken, og gikk deretter et kjempe bra program. Etter det sverger jeg på kaffekoppen!
  7. Sist, men ikke minst. Hele dagen jobber jeg med meg selv psykisk. Jeg snakker med meg selv, lager positive tanker – ser på morsomme youtube videoer eller komedie serier på Netflix. Jeg elsker å konkurrere, spesielt i godt humør.

Dette var mine syv ting som absolutt må gjøres. Neste gang det blir gjort er neste uke. På Tirsdag reiser jeg til Sofia- Bulgaria, og jeg er klar for en ny konkurranse uke! Etter det blir det en rolig desember uten konkurranser. Vi skal gjøre oss klare for årets show i Askerhallen 15. og 16. Desember. Jeg skal være ansvarlig trener på en guttesamling på Jessheim, og etterhvert begynner oppkjøret mot NM, så EM. Jeg gleder meg masse til det som skjer fremover!

Snakkes,

-S

 

Spørsmålsrunde – kunstløp

Heisann kjære lesere! Jeg har fått inn en del spørsmål i det siste om kunstløp, så hvis dere er interesserte så er det bare å lese videre!

Hvilken kunstløper ser du opp til? Gjerne en aktiv og noen som har lagt skoene på hylla? Og hvorfor?

De to kunstløperne jeg ser mest opp til er Carolina Kostner og Stephane Lambiel. Begge har fått til det utrolige av å lage kunst, men samtidig være i teknisk verdensklasse.

Hvordan oppleves et fall på isen etterhvert som man begynner å bli vant med det?

Å falle går egentlig helt greit. Alt skjer så fort, og man er så raskt opp igjen at man tenker nesten ikke over at det har skjedd. Selvfølgelig går man igjennom noen harde fall gjennom er karriere, men det er ikke veldig mange. I hvert fall for meg.

Føler du at høyden din er en utfordring i forhold til en del tekniske element, eller er det ikke noe du tenker særlig over?  Eventuelt, gir høyden din noen fordeler kontra de med lav høyde? 

Tenker ikke så ofte over høyden min, er liksom den jeg har fått og det eneste jeg kan jobbe med. Jeg ser på det som en stor fordel. Jeg har lange armer og ben og prøver å bruke det til å lage fine linjer og bevegelser.

Hva er egentlig rollen til treneren? Det virker vanlig å leie inn en egen koreograf? Så trenere jobber mest med andre elementer enn koreografien, mest teknisk?

Treneren min er en alt mulig person. Hun hjelper meg selvfølgelig mye med det tekniske, og hun som har lært meg alle elementene jeg kan. Nå som jeg har blitt ”gammel” handler jobben hennes om å sette alt sammen. Hun hjelper meg til å få alt til å stemme når det skal, og pusher meg litt ekstra hvis det er det som trengs.

Under konkurranser, følger du noe særlig med på hvordan andre presterer og lar du isåfall resultatene påvirke den mentale tankegangen?

Jeg prøver selvfølgelig å ikke la andres resultater påvirke min egen prestasjon. Derfor velger jeg å ikke følge noe særlig med på konkurrentene mine før jeg er ferdig å konkurrere selv. Når det er sagt hører man alltid litt når man er på isen, i garderoben eller ”back stage”. Det jeg hører der pleier ikke gjøre meg noe negativt. Hvis jeg hører at min konkurrent har gjort det veldig bra får jeg ekstra adrenalin og mer fokusert. I EM i fjor hørte jeg før min oppvarming hvor mye poeng jeg måtte få for å kvalifisere meg, og gikk deretter feilfritt.

Har du et drømmeprogram/musikk du ønsker du vil gjennomføre i fremtiden, men som du ikke føler deg «moden» for enda? 

Det er flere musikker jeg har lyst til å bruke i fremtiden, noen jeg venter med – fordi jeg ser programmene for meg inni hodet mitt, og tenker det er best å gi det litt tid.

Har du noen rare ritualer du må gjøre for du går en konkurranse?

Før hver konkurranse snakker jeg til meg selv i speilet, har en fast spilleliste, og har lykkeundertøy…. hahahh

Er det i det hele tatt noe særlig med gutter som driver med kunstløp i Norge i dag bortsett fra deg?

Guttemiljøet er ikke særlig stort i Norge, men det er noen yngre gutter rundt om i landet hvor jeg samarbeider med forbundet for å få dem frem. Vi arrangerer gutte samlinger rundt hele landet slik at de får et miljø å trene i.

Når begynte du med kunstløp?

Jeg begynte da jeg var tre år. Kunstløp har alltid vært en del av familien min, og var bare naturlig at jeg også fikk være med på isen.

Hvordan holder du nervene i ro før konkurranser?

En viktig del for meg er all treningen før jeg reiser til konkurranser. Når jeg ankommer en konkurranse vil jeg kunne si til meg selv at jeg har gjort alt jeg kan for at det skal gå bra. Det roer meg ned å vite at jeg har gjort mitt beste. I tillegg pleier jeg å omstille tankene mine til at jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg. Hva er det å være nervøs for? Det er jo dette jeg elsker, og helt selvvalgt! Litt spenning i kroppen har man jo, men jeg ser på det som positivt at man blir litt ekstra gira!

Jeg håper jeg fikk svart så bra som mulig på dette, og hvis dere har flere spørsmål så er det bare å kommentere under, eller sende meg DM på insta – @sondreboe

Vi snakkes!

-S

 

De perfekte søndagssangene

Hei igjen, og god fredag.

Dagens tema er følelses fulle sanger. Jeg er en person som egentlig alltid er i godt humør, og ikke har mye og klage over sånn generelt. Musikk smaken min der i mot, den er deprimerende.. haha. Når det er jeg som styrer musikken får jeg alltid mye klager på at det er for trist og blabla, men da tenker jeg bare at de ikke aner hva de snakker om og de får lære seg å like musikken min. Siden jeg får så mye klager på sangene tenkte jeg og dele alle med dere her. Makes sense?

Først og fremst må vi begynne med sangen ”Someone you loved.” Helt seriøst, det fineste jeg noen gang har hørt. Det er Lewis Capaldi som er artisten og han har så sinnsykt mange fine låter. Alle er kjempe triste, akkurat det jeg liker. Når denne sangen kom ut skrev han faktisk at det var hans tristeste sang hittil, og det forklarer alt.

Nummer to! Har dere sett ”A star is born” på kino? Den er så fin. Jeg tror ikke det var et eneste tørt øye i salen, og sangene – enda bedre. Jeg hører på flere sanger fra albumet. Den meste kjente er vel ”Shallow” som er veldig fin, men den aller fineste er ”Is that alrigth?” med Lady Gaga.

Etter at jeg så den filmen ar jeg fått en ny obsession med Lady Gaga, så nå hører jeg på ”Million reasons” hele tiden, og jeg får frysninger av å skrive om den nå.

Har dere hørt ”Like I’m gonna loose you” av Meghan Trainor?  Jasmine Thompson har en cover av den som er helt syk! Det er en sånn sang som er perfekt på bussen, se ut av vinduet – og late som du er i en musikkvideo. Eller er det bare jeg som gjør sånt??

Sist, men ikke minst – Never Enough fra ”The greatest showman.” Når jeg hører den får jeg bare lyst til å være alene i en ishall, sette den på det høyeste volumet og lage et skikkelig nummer. Den er bare så vakker, og er jo bare positivt at den kommer fra favorittfilmen min noen sinne.

Det var et jeg hadde å by på i dag. Her kommer linken til hele spillelisten, hvis dere er interessert i de andre sangene jeg har. Ønsker alle en avslappende søndag.

-S

 

En helt ny situasjon.

Langprogrammet ble en litt annen historie en kortprogrammet. Etter jeg hadde gått mitt livsløp i kort, klart VM-kravet, lå på tredje plass og satt ny norsk rekord, kan man si jeg var litt i himmelen. Hele dagen ble brukt til å prøve å fokusere og å komme ned på jorda igjen. Det var ikke like lett som jeg trodde. Jeg var jo der jeg ville være. Siste oppvarmings gruppe, skulle slutte konkurransen og konkurrerte om medaljene. Helt enkelt klarte jeg ikke helt å legge det fra meg. Jeg var helt i 100 og litt «overgira» på å gå mitt livs løp igjen. Litt feil fokus enn det jeg burde. Hvis jeg er helt ærlig så tenkte jeg på reisen til VM hele dagen i stedet for hvordan jeg skal komme meg dit. Så neste gang vet jeg i hvert fall at det ikke funker;)

Når det er sagt så gikk det helt okei. Det var ikke dårlig, men det var heller ikke «outstanding». Så til alle som har sendt meg meldinger om at de fortsatt har troa, og «hodet opp» så er det bare å roe ned. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med konkurransen. Hva jeg fikk til i kort, og hva jeg lærte i lang. Med en gang musikken var over i lang visste jeg hvordan endringer jeg må gjøre i programmet slik at det skal funke like bra som kortprogrammet.

Jeg kunne jo egentlig ønske at det var lang som var i boks, slik at det bare var kortprogrammet som skulle jobbes med fremover. Hadde gjort livet mitt litt lettere.. menmen. På planen fremover står det LANGPROGRAM, LANGPROGRAM OG MER LANGPROGRAM. Jeg har to harde uker i vente, og slutter denne delen av sesongen i Sofia om litt over to uker. Jeg skal gi alt jeg har frem til det – og forhåpentligvis kan jeg roe ned litt i starten av Desember, før oppkjøret mot NM og EM begynner.

Ønsker alle en god uke, vi snakkes!

-S

 

1 down, 1 to go

Hei igjen alle sammen.

I går kom jeg hjem fra Riga, hvor du kan si jeg har hatt litt av en opplevelse. Siden forrige konkurranse har jeg hatt litt over to uker med hard trening frem til denne konkurransen. Jeg trente så hardt at jeg følte jeg var klar for alt som skulle skje. I tillegg har jeg brukt mye tid på mental trening i det siste som har hjulpet meg utrolig mye på trening og i hverdagen generelt.

Uansett.. Jeg skulle gå kortprogrammet mitt på Torsdag. Helt fra morgenen var jeg klar til å «gønne på». Jeg gledet meg til treningen, hadde en god pause før konkurransen begynte på kvelden og jeg hadde en indre ro hele dagen. Det var så mange ting som skjedde som kunne gjort at jeg mistet fokus, men ikke den dagen. Før konkurransen begynte jeg å varme opp, men måtte stoppe halvveis fordi de plutselig ble en halv time forsinket. Når jeg hadde tatt på meg skøytene ble de enda mer forsinket og jeg gikk rundt med skøytene på i 20 min før vi fikk gå på til oppvarming på isen. Disse to forsinkelsene kunne satt meg helt ut.. I tillegg til det pleier det å ta ca. 2/3 min fra gutten før meg er ferdig til de roper meg opp. Denne gangen tok det mye lenger tid. Det var noe feil med data systemet som gjorde at jeg gikk rundt på isen i mye lenger tid. Dette også kunne satt meg ut, men «not today, satan».

Endelig ropte de meg opp, og det min tur. Rett før musikken kom på kjente jeg spenningen traff meg, og i et millisekund stivnet jeg litt opp. Etter det gikk alt som det skulle. Musikken begynte og jeg bare gikk. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Jeg klarte og ta en ting av gangen, gjorde alle elementer akkurat som jeg har gjort på trening. Før jeg visste ordet av det hadde jeg gått mitt livs beste kortprogram. Det gikk så fort, og jeg forstod ikke helt hvor bra det faktisk var helt til musikken var over og jeg tenkte over alt som hadde skjedd. Først ble jeg utrolig glad, stolt og fornøyd, men med en gang jeg gikk av isen kom nervene. Ja, de kom etter jeg var ferdig. Grunnen til det er at mitt store mål for årets sesong er å kvalifisere meg til VM i Japan, som går i Mars. Da må vi få en viss poengsum i begge programmene våre. Jeg tenkte at hvis jeg ikke får det nå, så er det over – for bedre kan jeg faktisk ikke.

JEG KLARTE DET!!!!!!!!!!!!!!

Ord kan faktisk ikke beskrive følelsen av å klare et mål jeg har hatt i flere år, og jeg hadde nesten begynt å miste troa. I fjor gikk jeg flere feilfrie kortprogram hvor jeg trodde jeg skulle klare det, men ikke gjorde det. Det gjorde at jeg i år gikk for et mye vanskeligere innhold, fordi jeg visste at det var den eneste muligheten. At jeg fikset det allerede i November er så digg. Løpet mitt ligger ikke ute pga. copyright av musikken, men reaksjonen til poengsummen kan dere se her!

Dette innlegget ble så langt at alt om friløpet kommer i et eget innlegg i morgen. Tusen takk for all støtten gjennom helge, og håper dere gleder dere like mye til fortsettelsen som jeg gjør!

Vi snakkes,

-S

 

IT’S SHOWTIME BABY

Hei og god Mandag til alle som leser!

Det er lenge siden jeg har lagt ut noe her på bloggen, og det er noen grunner for det. Den ene grunnen er at jeg har lagt ut en del videoer på youtube, og blitt helt opphengt i det. I tillegg begynte Macen min faktisk å brenne for noen uker siden, så den har vært på verksted.

Sesongen har endelig begynt igjen! Altså, jeg har ikke konkurrert siden mars, så jeg hadde nesten glemt hvorfor jeg bruker så mange timer av dagen min på kunstløp. Første konkurransen gikk i Helsinki, i en super fin arena med et herlig publikum.

JEG VAR SÅ NERVØS!

Eller når det er sagt, jeg var så nervøs for trekningen.. haha. Ingen vil åpne showet, og helst ikke gå i første gruppe. I de siste årene har jeg vært ganske uheldig og kommet meg inn i første gruppe de fleste gangene. Når det kom til stykket og jeg faktisk skulle trekke startnummer skalv jeg så mye at hun som satt ved siden av meg lurte på om jeg ville låne jakken hennes. Var ikke kald, bare nerves som ristet. Alt endte godt, og jeg trakk faktisk startnummeret alle ønsker seg, nummer to i siste gruppe. Etter det gikk faktisk alle nerver bort. Jeg gledet meg til å få isen for meg selv, og spesielt til å få vise frem mitt nye kortprogram. HERREGUD SÅ GØY DET VAR! Det var som at jeg bare satt på en bryter, gikk programmet og tenkte ikke noe spesielt over ting. Noen av de tekniske elementene kunne vært litt bedre, men det er å forvente så tidlig i sesongen – men jeg klarte å gi et skikkelig show. På slutten av programmet husker jeg at jeg tenkte, «dette er det jeg lever for!» Det var bare så digg å gå foran et publikum som var helt med, det gikk bra, jeg elsker drakten og musikken og jeg gleder meg masse til neste gang!

Langprogrammet endte nesten helt likt. Siden jeg klarte å gi en ordentlig performance i kort, var det det jeg ville i langprogrammet også. Så når jeg stod og ventet på at musikken skulle begynne – tenkte jeg, «It’s showtime baby!». Og showtime ble det.. haha. Jeg klarte igjen å la være å tenke særlig mye. Jeg gikk fra element til element, uten å tenke over om det var bra eller dårlig, jeg falt en gang og glemte det helt til jeg var ferdig og skjønte ikke en gang hvor sliten jeg var helt til jeg gikk av banen. Dere kan ses programmet her!

Etter konkurransen hadde jeg en hel dag til å møte mine finske venner, heie på jentene og spise masse god mat!

Denne uken er det ny konkurranse, denne gang i Hviterussland. Jeg gleder meg masse og håper på et enda bedre resultat!

-THE SHOW MUST GO ON-

-Sondre