Spørsmålsrunde – kunstløp

Heisann kjære lesere! Jeg har fått inn en del spørsmål i det siste om kunstløp, så hvis dere er interesserte så er det bare å lese videre!

Hvilken kunstløper ser du opp til? Gjerne en aktiv og noen som har lagt skoene på hylla? Og hvorfor?

De to kunstløperne jeg ser mest opp til er Carolina Kostner og Stephane Lambiel. Begge har fått til det utrolige av å lage kunst, men samtidig være i teknisk verdensklasse.

Hvordan oppleves et fall på isen etterhvert som man begynner å bli vant med det?

Å falle går egentlig helt greit. Alt skjer så fort, og man er så raskt opp igjen at man tenker nesten ikke over at det har skjedd. Selvfølgelig går man igjennom noen harde fall gjennom er karriere, men det er ikke veldig mange. I hvert fall for meg.

Føler du at høyden din er en utfordring i forhold til en del tekniske element, eller er det ikke noe du tenker særlig over?  Eventuelt, gir høyden din noen fordeler kontra de med lav høyde? 

Tenker ikke så ofte over høyden min, er liksom den jeg har fått og det eneste jeg kan jobbe med. Jeg ser på det som en stor fordel. Jeg har lange armer og ben og prøver å bruke det til å lage fine linjer og bevegelser.

Hva er egentlig rollen til treneren? Det virker vanlig å leie inn en egen koreograf? Så trenere jobber mest med andre elementer enn koreografien, mest teknisk?

Treneren min er en alt mulig person. Hun hjelper meg selvfølgelig mye med det tekniske, og hun som har lært meg alle elementene jeg kan. Nå som jeg har blitt ”gammel” handler jobben hennes om å sette alt sammen. Hun hjelper meg til å få alt til å stemme når det skal, og pusher meg litt ekstra hvis det er det som trengs.

Under konkurranser, følger du noe særlig med på hvordan andre presterer og lar du isåfall resultatene påvirke den mentale tankegangen?

Jeg prøver selvfølgelig å ikke la andres resultater påvirke min egen prestasjon. Derfor velger jeg å ikke følge noe særlig med på konkurrentene mine før jeg er ferdig å konkurrere selv. Når det er sagt hører man alltid litt når man er på isen, i garderoben eller ”back stage”. Det jeg hører der pleier ikke gjøre meg noe negativt. Hvis jeg hører at min konkurrent har gjort det veldig bra får jeg ekstra adrenalin og mer fokusert. I EM i fjor hørte jeg før min oppvarming hvor mye poeng jeg måtte få for å kvalifisere meg, og gikk deretter feilfritt.

Har du et drømmeprogram/musikk du ønsker du vil gjennomføre i fremtiden, men som du ikke føler deg «moden» for enda? 

Det er flere musikker jeg har lyst til å bruke i fremtiden, noen jeg venter med – fordi jeg ser programmene for meg inni hodet mitt, og tenker det er best å gi det litt tid.

Har du noen rare ritualer du må gjøre for du går en konkurranse?

Før hver konkurranse snakker jeg til meg selv i speilet, har en fast spilleliste, og har lykkeundertøy…. hahahh

Er det i det hele tatt noe særlig med gutter som driver med kunstløp i Norge i dag bortsett fra deg?

Guttemiljøet er ikke særlig stort i Norge, men det er noen yngre gutter rundt om i landet hvor jeg samarbeider med forbundet for å få dem frem. Vi arrangerer gutte samlinger rundt hele landet slik at de får et miljø å trene i.

Når begynte du med kunstløp?

Jeg begynte da jeg var tre år. Kunstløp har alltid vært en del av familien min, og var bare naturlig at jeg også fikk være med på isen.

Hvordan holder du nervene i ro før konkurranser?

En viktig del for meg er all treningen før jeg reiser til konkurranser. Når jeg ankommer en konkurranse vil jeg kunne si til meg selv at jeg har gjort alt jeg kan for at det skal gå bra. Det roer meg ned å vite at jeg har gjort mitt beste. I tillegg pleier jeg å omstille tankene mine til at jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg. Hva er det å være nervøs for? Det er jo dette jeg elsker, og helt selvvalgt! Litt spenning i kroppen har man jo, men jeg ser på det som positivt at man blir litt ekstra gira!

Jeg håper jeg fikk svart så bra som mulig på dette, og hvis dere har flere spørsmål så er det bare å kommentere under, eller sende meg DM på insta – @sondreboe

Vi snakkes!

-S

 

De perfekte søndagssangene

Hei igjen, og god fredag.

Dagens tema er følelses fulle sanger. Jeg er en person som egentlig alltid er i godt humør, og ikke har mye og klage over sånn generelt. Musikk smaken min der i mot, den er deprimerende.. haha. Når det er jeg som styrer musikken får jeg alltid mye klager på at det er for trist og blabla, men da tenker jeg bare at de ikke aner hva de snakker om og de får lære seg å like musikken min. Siden jeg får så mye klager på sangene tenkte jeg og dele alle med dere her. Makes sense?

Først og fremst må vi begynne med sangen ”Someone you loved.” Helt seriøst, det fineste jeg noen gang har hørt. Det er Lewis Capaldi som er artisten og han har så sinnsykt mange fine låter. Alle er kjempe triste, akkurat det jeg liker. Når denne sangen kom ut skrev han faktisk at det var hans tristeste sang hittil, og det forklarer alt.

Nummer to! Har dere sett ”A star is born” på kino? Den er så fin. Jeg tror ikke det var et eneste tørt øye i salen, og sangene – enda bedre. Jeg hører på flere sanger fra albumet. Den meste kjente er vel ”Shallow” som er veldig fin, men den aller fineste er ”Is that alrigth?” med Lady Gaga.

Etter at jeg så den filmen ar jeg fått en ny obsession med Lady Gaga, så nå hører jeg på ”Million reasons” hele tiden, og jeg får frysninger av å skrive om den nå.

Har dere hørt ”Like I’m gonna loose you” av Meghan Trainor?  Jasmine Thompson har en cover av den som er helt syk! Det er en sånn sang som er perfekt på bussen, se ut av vinduet – og late som du er i en musikkvideo. Eller er det bare jeg som gjør sånt??

Sist, men ikke minst – Never Enough fra ”The greatest showman.” Når jeg hører den får jeg bare lyst til å være alene i en ishall, sette den på det høyeste volumet og lage et skikkelig nummer. Den er bare så vakker, og er jo bare positivt at den kommer fra favorittfilmen min noen sinne.

Det var et jeg hadde å by på i dag. Her kommer linken til hele spillelisten, hvis dere er interessert i de andre sangene jeg har. Ønsker alle en avslappende søndag.

-S

 

En helt ny situasjon.

Langprogrammet ble en litt annen historie en kortprogrammet. Etter jeg hadde gått mitt livsløp i kort, klart VM-kravet, lå på tredje plass og satt ny norsk rekord, kan man si jeg var litt i himmelen. Hele dagen ble brukt til å prøve å fokusere og å komme ned på jorda igjen. Det var ikke like lett som jeg trodde. Jeg var jo der jeg ville være. Siste oppvarmings gruppe, skulle slutte konkurransen og konkurrerte om medaljene. Helt enkelt klarte jeg ikke helt å legge det fra meg. Jeg var helt i 100 og litt «overgira» på å gå mitt livs løp igjen. Litt feil fokus enn det jeg burde. Hvis jeg er helt ærlig så tenkte jeg på reisen til VM hele dagen i stedet for hvordan jeg skal komme meg dit. Så neste gang vet jeg i hvert fall at det ikke funker;)

Når det er sagt så gikk det helt okei. Det var ikke dårlig, men det var heller ikke «outstanding». Så til alle som har sendt meg meldinger om at de fortsatt har troa, og «hodet opp» så er det bare å roe ned. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med konkurransen. Hva jeg fikk til i kort, og hva jeg lærte i lang. Med en gang musikken var over i lang visste jeg hvordan endringer jeg må gjøre i programmet slik at det skal funke like bra som kortprogrammet.

Jeg kunne jo egentlig ønske at det var lang som var i boks, slik at det bare var kortprogrammet som skulle jobbes med fremover. Hadde gjort livet mitt litt lettere.. menmen. På planen fremover står det LANGPROGRAM, LANGPROGRAM OG MER LANGPROGRAM. Jeg har to harde uker i vente, og slutter denne delen av sesongen i Sofia om litt over to uker. Jeg skal gi alt jeg har frem til det – og forhåpentligvis kan jeg roe ned litt i starten av Desember, før oppkjøret mot NM og EM begynner.

Ønsker alle en god uke, vi snakkes!

-S

 

1 down, 1 to go

Hei igjen alle sammen.

I går kom jeg hjem fra Riga, hvor du kan si jeg har hatt litt av en opplevelse. Siden forrige konkurranse har jeg hatt litt over to uker med hard trening frem til denne konkurransen. Jeg trente så hardt at jeg følte jeg var klar for alt som skulle skje. I tillegg har jeg brukt mye tid på mental trening i det siste som har hjulpet meg utrolig mye på trening og i hverdagen generelt.

Uansett.. Jeg skulle gå kortprogrammet mitt på Torsdag. Helt fra morgenen var jeg klar til å «gønne på». Jeg gledet meg til treningen, hadde en god pause før konkurransen begynte på kvelden og jeg hadde en indre ro hele dagen. Det var så mange ting som skjedde som kunne gjort at jeg mistet fokus, men ikke den dagen. Før konkurransen begynte jeg å varme opp, men måtte stoppe halvveis fordi de plutselig ble en halv time forsinket. Når jeg hadde tatt på meg skøytene ble de enda mer forsinket og jeg gikk rundt med skøytene på i 20 min før vi fikk gå på til oppvarming på isen. Disse to forsinkelsene kunne satt meg helt ut.. I tillegg til det pleier det å ta ca. 2/3 min fra gutten før meg er ferdig til de roper meg opp. Denne gangen tok det mye lenger tid. Det var noe feil med data systemet som gjorde at jeg gikk rundt på isen i mye lenger tid. Dette også kunne satt meg ut, men «not today, satan».

Endelig ropte de meg opp, og det min tur. Rett før musikken kom på kjente jeg spenningen traff meg, og i et millisekund stivnet jeg litt opp. Etter det gikk alt som det skulle. Musikken begynte og jeg bare gikk. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Jeg klarte og ta en ting av gangen, gjorde alle elementer akkurat som jeg har gjort på trening. Før jeg visste ordet av det hadde jeg gått mitt livs beste kortprogram. Det gikk så fort, og jeg forstod ikke helt hvor bra det faktisk var helt til musikken var over og jeg tenkte over alt som hadde skjedd. Først ble jeg utrolig glad, stolt og fornøyd, men med en gang jeg gikk av isen kom nervene. Ja, de kom etter jeg var ferdig. Grunnen til det er at mitt store mål for årets sesong er å kvalifisere meg til VM i Japan, som går i Mars. Da må vi få en viss poengsum i begge programmene våre. Jeg tenkte at hvis jeg ikke får det nå, så er det over – for bedre kan jeg faktisk ikke.

JEG KLARTE DET!!!!!!!!!!!!!!

Ord kan faktisk ikke beskrive følelsen av å klare et mål jeg har hatt i flere år, og jeg hadde nesten begynt å miste troa. I fjor gikk jeg flere feilfrie kortprogram hvor jeg trodde jeg skulle klare det, men ikke gjorde det. Det gjorde at jeg i år gikk for et mye vanskeligere innhold, fordi jeg visste at det var den eneste muligheten. At jeg fikset det allerede i November er så digg. Løpet mitt ligger ikke ute pga. copyright av musikken, men reaksjonen til poengsummen kan dere se her!

Dette innlegget ble så langt at alt om friløpet kommer i et eget innlegg i morgen. Tusen takk for all støtten gjennom helge, og håper dere gleder dere like mye til fortsettelsen som jeg gjør!

Vi snakkes,

-S

 

IT’S SHOWTIME BABY

Hei og god Mandag til alle som leser!

Det er lenge siden jeg har lagt ut noe her på bloggen, og det er noen grunner for det. Den ene grunnen er at jeg har lagt ut en del videoer på youtube, og blitt helt opphengt i det. I tillegg begynte Macen min faktisk å brenne for noen uker siden, så den har vært på verksted.

Sesongen har endelig begynt igjen! Altså, jeg har ikke konkurrert siden mars, så jeg hadde nesten glemt hvorfor jeg bruker så mange timer av dagen min på kunstløp. Første konkurransen gikk i Helsinki, i en super fin arena med et herlig publikum.

JEG VAR SÅ NERVØS!

Eller når det er sagt, jeg var så nervøs for trekningen.. haha. Ingen vil åpne showet, og helst ikke gå i første gruppe. I de siste årene har jeg vært ganske uheldig og kommet meg inn i første gruppe de fleste gangene. Når det kom til stykket og jeg faktisk skulle trekke startnummer skalv jeg så mye at hun som satt ved siden av meg lurte på om jeg ville låne jakken hennes. Var ikke kald, bare nerves som ristet. Alt endte godt, og jeg trakk faktisk startnummeret alle ønsker seg, nummer to i siste gruppe. Etter det gikk faktisk alle nerver bort. Jeg gledet meg til å få isen for meg selv, og spesielt til å få vise frem mitt nye kortprogram. HERREGUD SÅ GØY DET VAR! Det var som at jeg bare satt på en bryter, gikk programmet og tenkte ikke noe spesielt over ting. Noen av de tekniske elementene kunne vært litt bedre, men det er å forvente så tidlig i sesongen – men jeg klarte å gi et skikkelig show. På slutten av programmet husker jeg at jeg tenkte, «dette er det jeg lever for!» Det var bare så digg å gå foran et publikum som var helt med, det gikk bra, jeg elsker drakten og musikken og jeg gleder meg masse til neste gang!

Langprogrammet endte nesten helt likt. Siden jeg klarte å gi en ordentlig performance i kort, var det det jeg ville i langprogrammet også. Så når jeg stod og ventet på at musikken skulle begynne – tenkte jeg, «It’s showtime baby!». Og showtime ble det.. haha. Jeg klarte igjen å la være å tenke særlig mye. Jeg gikk fra element til element, uten å tenke over om det var bra eller dårlig, jeg falt en gang og glemte det helt til jeg var ferdig og skjønte ikke en gang hvor sliten jeg var helt til jeg gikk av banen. Dere kan ses programmet her!

Etter konkurransen hadde jeg en hel dag til å møte mine finske venner, heie på jentene og spise masse god mat!

Denne uken er det ny konkurranse, denne gang i Hviterussland. Jeg gleder meg masse og håper på et enda bedre resultat!

-THE SHOW MUST GO ON-

-Sondre

 

Sommeren er over…

Hei dere!

Fader rullan for en fantastisk sommer vi har hatt. Selv om jeg ikke har fått nyte veldig mye av norsk sommer har jeg hatt det så utrolig bra. Det har jo faktisk vært en av de varmeste månedene i Europa på mange år.

Som dere har fått med dere har jeg brukt meste parten av sommeren til å trene i Tyskland og Italia. De to siste ukene har jeg brukt i Asiago som er i alpene i Italia. Er så takknemlig for å ha fått muligheten til å trene med gode internasjonale løpere og trenere i hele sommer. Jeg har lært mye av Franca som er hovedtreneren i klubben jeg har trent med. I tillegg har hele teamet hjulpet meg masse med de forskjellige tingene de er spesialister i. Hver dag hadde vi en time med skøyte ferdigheter og to med teknikk. I tillegg hadde vi en time dans, og en time barmark.

Noe som var ganske annerledes fra hva jeg er vandt med, var at når jeg gikk programmene mine sto alltid treneren for skøyte ferdigheter og ropte «bøy knærne» «strekk armene» «se opp» «vis følelser» og mye annet mas. Veldig slitsomt å ha noen som alltid roper sånt, når du prøver å konsentrere deg. Ellers var alt bra. Gikk sesongens første fulle program, og selv om det er mye å jobbe med frem mot sesongstart er jeg på god vei. Gleder meg masse til første konkurranse I Finland, men det er ikke før i Oktober så har fortsatt god tid.

Dagen i dag tror jeg faktisk er verdens lengste. I går reiste vi fra Asiago til Bergamo. I Bergamo har jeg bodd hos noen gode venner av meg, men de skulle videre i dag tidlig. Derfor måtte jeg ut av leiligheten klokken syv. Syv på morgenen. Jeg dro til Milano, satt fra meg bagasjen og dro til byen. Kom til byen i ni tiden og flyet mitt går ikke før halv ni i kveld. Så ja, venter på at tiden skal gå.

Annet enn alt dette så har jeg faktisk tenkt til å lage en en Youtube kanal. Jeg har hatt lyst til det sinnsykt lenge, men jeg har rett og slett ikke turt. Etter at jeg har begynt å bruke mer tid med folk som inspirerer meg til å gjøre som jeg vil har jeg bestemt meg for å gjøre det. Jeg tror det kommer til å bli utrolig gøy å begynne med det. Jeg elsker å filme, og å være kreativ så gleder meg. Det kommer til å handle mye om livet mitt selvfølgelig, men jeg vil ha med venner og familie i videoene også. Etter at jeg bestemte jeg skulle begynne sendte jeg melding til bestevennen min Elisabeth, og lillebroren min Haakon. Begge de to måtte godkjenne fordi jeg har planer om å ha med begge to i videoene en del 🙂

Vi snakkes.

-S

 

Hvordan redigerer jeg bildene mine?

God helg!

Flere ganger i uken blir jeg spurt om hvordan jeg redigerer bildene mine, og mine nærmeste venner sender mg bildene sine slik at jeg kan redigere for dem. Jeg elsker å ta/ redigere bilder. Det er noe jeg gjør for å tenke på andre ting enn trening og skole, i tillegg lar det meg være kreativ – noe jeg er så glad i. I dag deler jeg hvordan med dere.

En liten melding til Mamma og Mormor.. Dette kommer ikke til å gi mening for dere, så dere kan droppe å lese hele innlegget.

Jeg bruker to forskjellige apper for alle bildene mine. På «Lightroom CC» redigerer jeg fargene og kvaliteten av bildet, og på «VSCO» legger jeg på filter.

Her kan dere se alt jeg gjør. Hvert bilde har fire deler. De tre første er hva  jeg gjør i Lightroom og det siste er filteret i VSCO. Jeg liker å ta opp kontrasten som gjør at det lyse blir lysere og det mørke blir mørkere. Jeg tar også opp highlights som gjør det hvite mer hvitt. Jeg gjør det litt varmere og tar opp tinten en del. På VSCO bruker jeg nesten alltid filteret som heter A4. Styrken av filteret kommer litt an på bildet, men jeg ligger som oftest rundt 6/7.

Her kan dere se før og etter bildene 🙂

Håper dette ga dere litt inspirasjon! Hvis dere vil ha fler innlegg som dette er det bare å si i fra!

-Sondre

 

Musikk som har tatt over livet mitt!

Heisann dere!

Sommeren går mot slutten, folk har begynt på jobb igjen og ikke så alt for lenge til skole start for meg heller. I løpet av de siste dagene har jeg lagt til en del nye sanger i spillelisten, som alle har digget på isen. Hver dag blir jeg spurt om jeg kan spille sangene mine, og hvis jeg ikke har mobilen tilgjengelig blir det mye furting 🙂

Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele folkets (treningskameratenes) favoritter med dere.

De mest spilte er!

  • Don’t leave me alone (feat. Anne Marie) – David Guetta
  • Natural – Imagine Dragons
  • Side effects (feat. Emily Warren) – The Chainsmokers
  • No Brainer (feat. Justin Bieber, og mange andre..) – DJ Kahled
  • God is a woman – Ariana Grande
  • Sangria Wine – Pharrell Williams & Camilla Cabello
  • River – Bishop Briggs

Linken til verdens beste spilleliste finner du her!

Mine chille favoritter er:

  • Us – James Bay & Alecia Keys
  • Sober – Demi Lovato
  • Be alright – Dean Lewis
  • The best you had – Nina Nesbitt
  • Apple Juice – Jessie Reyez
  • Cry baby – Demi Lovato
  • Fade – Lewis Capaldi

Hvis du vil slappe av, grine litt eller bare trenger litt ekstra følelses fulle sanger så har du listen for det her!

Og den ene sangen jeg virkelig ikke får nok av!!!!

I FOUND YOU – JAMES BAY!!!

Hører på den sangen ca. 18 ganger om dagen, og alle andre blir helt gærne av at jeg går rundt og synger den i ishallen.. Med det sier jeg takk for meg og håper dere fant noen sanger dere likte.

 

En uke ferdig, og tur til Milano

Heisann alle sammen.

En uke med trening i fantastiske Italia er over og nå er jeg pakket og klar for å reise videre til alpene. Vi skal nemlig til et sted som heter Asiago. Som jeg sa i forrige innlegg har jeg aldri trent så hardt som jeg gjør her. Det er utrolig inspirerende å trene så hardt, og mye – ved siden av folk som gjør det hele tiden. For de som bor her er jo dette normalen. Jeg vil fortsette i dette giret når jeg kommer hjem slik at det blir min normal også.

Vi sluttet fredagen med intervaller. Vi kunne velge mellom rolig sykling i 20 min, eller intervaller. Jeg og to andre valgte intervallene – og alle andre syklet rolig ved siden av oss. Jesus Kristus det var slitsomt. Vi gjorde tre styrke øvelser/ spenst/ rotasjon – eller hurtighets øvelser på rad, og deretter syklet ett minutt så raskt vi klarte. Vi holdt på med dette i 15 minutter, og når vi var ferdig så det ut som vi kom rett fra dusjen. Beklager, det var kanskje litt ekkelt.

På Lørdag trente vi bare to timer på is på morgenen hvor vi gikk igjennom elementene våre, deler av program og masse trinn og piruetter. Siden vi var ferdig så tidlig dro jeg og de to jentene jeg bor med til Milano.

Det er så lenge siden jeg var der sist så jeg hadde faktisk glemt hvor fantastisk fint det er. Vi var jo selvfølgelig på de vanligste turist stedene, shoppet litt og spiste pizza. Vi koste oss masse, og tok utrolig mange bilder. Vi hadde det så gøy at vi til og med glemte å tenke på at vi måtte ta toget hjem. Klokken ti sier Valentina, vet vi egentlig når siste tog er? Det gjorde vi jo ikke. I tillegg var vi en del subway stopp unna sentralstasjonen og vi ble ganske stresset. Med en gang tok vi subwayen til sentralstasjonen. To av tre mobiler døde på veien, og jeg som var den mest pessimistiske var sikker på at vi måtte sove på stasjonen og holdt ikke akkurat humøret oppe. Det første jeg ser på tavlen når vi kommer frem er at siste tog til Bergamo har gått, og jeg begynte nesten å gråte. haha… Heldigvis var det ti minutter forsinket og vi rakk akkurat å spurte til toget. Vi kom oss hjem.

I dag har vi vasket leiligheten, spist på «wagamamas» og pakket klart til avreise. Jeg skal holde dere oppdatert:)

Vi snakkes,

Sondre

 

Hardeste treningsleir i mitt liv!

Hei, og god dag!

Jeg er på plass i Italia og trener som bare det. Da jeg kom hit og visste ikke helt hva jeg skulle forvente. Jeg har lenge beundret teamet som jobber her. Har sett ut som de jobber hardt både på isen og av, og at alle er gode venner. I tillegg har jeg også likt systemet som trenerene her har. Det er flere teknikk trenere som jobber som et team, en skøyte ferdighets trener, en koreograf, en ballett trener, en rotasjon trener utenfor isen og en barmarks trener.

Seks timer om dagen. Seks treninger! Og få pauser. Hver dag begynner vi med en time teknikk på isen, deretter rotasjons trening, så skøyte ferdigheter, så ballet… Du lurer på når pausen kommer? Etter alt dette. Lunsj. En og en halv time på sofaen hvor vi prøver å få i oss så mye næring som mulig uten å bli stapp mett, fordi rett etter pausen er den andre teknikk timen. Vi slutter dagen med barmark. På mandag hadde vi hurtighet, og i dag hadde vi styrke for mage og rygg.

Teknikk timene har vært veldig lærerike. Har fått litt små tips på elementene jeg allerede har, og veldig mye på aksel. Franca (hovedtreneren) har en veldig annerledes tankegang i akselen som jeg er vant med. Hele poenget hennes er at jeg skal komme meg raskere inn i rotasjonen slik at jeg klarer å lande helt rundt. Allerede etter to dager kjenner jeg forskjell, og håper det vil fortsatte. Alt utenfor isen er veldig tungt. Er vant til å trene hardt, men dette er faktisk mer enn jeg er vant med. Jeg liker det jo da! Og i tillegg føler jeg at alt er veldig kunstløp relatert. Vi bruker ingen energi på ting hvis det ikke kna hjelpe oss på isen – noe som jeg er veldig fan av 🙂

Så, som dere skjønner er jeg veldig fornøyd med treningen her og gleder meg til fortsettelsen! Vi snakkes 🙂

-Sondre